Omtale: Medieval Moves

Publisert 20:39, 26. november 2011
av Magnus Winther Warvik

Dødriks oppdrag.

Medieval Moves er et spill jeg har gledet meg til i bølger. Da det ble annonsert på årets E3 så det dårlig ut. Da jeg senere prøvde det i august var jeg positivt overrasket, og når jeg nå har spilt det begynte det først som en skuffelse, før jeg igjen fikk flere positive tanker rundt det.

Det begynner rolig, der du er den unge prinsen ved navn Didrik. Han skal til kamptrening, men før lang tid har gått er vi midt i handlinga. Den onde Morgrimm invaderer byen, og gjør alle om til skjeletter - Didrik inkludert. Han blir derfor Dødrik, og må få tilbake portsteinene Morgrimm har tatt. Når Morgrimm har dem ligger nemlig både Dødrik, byen og hele verden i fare.

Fra sport til dette

Som i mange andre spill som er beregnet for den litt yngre garden er det ikke historien som er det viktigste, men gameplayet. Historien er helt grei den - ikke misforstå meg, og den kommer frem på en enkel måte gjennom tegneserier man får se innimellom. Gameplayet er uansett spillets styrke. Det er de som lagde Sports Champions som er utviklerne av dette spillet også, og det er det veldig lett å se. De gjenbruker nemlig flere elementer, uten at det er negativt.

Presisjon på topp

For å bekjempe skjelettene har man veldig mange hjelpemidler til rådighet, og her trenger man ikke å gå innom menyer for å aktivere dem. Det er bare å trykke på en knapp, og gjøre en bevegelse.

For å styre sverdet er det bare å svinge med Move, og for å blokkere trykker du på Move-knappen og beveger stikka foran kroppen. Du skyter piler med buen ved å ta Move-stikka bak kroppen, og trykke T - som om du skal ta ei pil ut av kogga. Deretter er det bare å peke den frem, spenne buen og skyte. Det siste vanlige våpenet man har er kastestjerner, som man skyter framover ved å holde inne T, og gjøre et lite flikk.

Bevegelser brukes også til det meste annet i spillet. Av og til får man for eksempel dynamittgubber, og disse kaster man ved å holde Move høyt opp, holde T, og kaste. Man har også en amulett med forskjellige krefter, som aktiveres ved å trykke på både Move- og T-knappen samtidig, og man kan drikke melk når man får lite liv ved å late som at stikka er en melkepakke. Dette er selvfølgelig fordi den er full av kalsium, som er bra for skjelettet.

Som du sikkert ser er det veldig mange forskjellige bevegelser man bruker Move til, og da er det et under at det nesten bestandig virker. Når jeg ønsker melk får jeg melk, og når jeg skal skyte med pil og bue gjør jeg det. Man kan velge om man vil spille det med ei eller to stikker, og jeg har for det meste spilt med ei. Det gir nesten like god presisjon, og er egentlig like greit.

Alt går på skinner

Noen ganger plages jeg uansett med å faktisk fornøye meg. Jeg tar meg stadig i å sjekke trofélisten for å finne ut om det er mange baner igjen, og det synes jeg er rart, siden spillet er variert og fungerer strålende. Kanskje det er fordi dette er et spill der man ikke styrer hvor personen skal gå. Det går nemlig på skinner, og man må ofte vente på at han skal bevege seg fra en plass til en annen.

Dette har jeg irritert meg over flere ganger. Spillet fungerer nemlig slik at han flytter seg automatisk når man har tatt alle fiender i et område, og det er bare noen plasser man får velge om han skal gå til høyre eller venstre. Spillet har fullt av hemmeligheter man kan finne, og dette fungerer dårlig på denne måten. Noen ganger kan man velge om Dødrik skal til høyre eller venstre, men ikke mer enn det.

Jeg nevner det bare fort, siden jeg nesten ikke har prøvd den, men i tillegg til historiemodusen har spillet også en duellmodus. Her kan man både spille alene og med venner via delt skjerm og over nettet. Jeg har dessverre ikke fått prøvd nettspill, siden jeg ikke har funnet noen, men ellers er det en modus som fungerer godt for å øve til hovedmodusen. På de høyeste vanskelighetsgradene er det nemlig ei god utfordring.

Konklusjon

Medieval Moves er et teknisk sterkt spill, med veldig stor variasjon når det kommer til bruken av Move - som fungerer. Det er et spill som passer for folk i alle aldre, og alt er selvfølgelig på norsk. Historien kommer frem på en okey måte, og spillet både ser og høres helt greit ut.

Jeg har uansett funnet meg selv i å kjede meg flere ganger når jeg spiller det, mye på grunn av at det går på skinner tror jeg. Mens du automatisk flytter deg vil du nemlig måtte vente, og du har nesten ingen muligheter til å velge hvor du faktisk skal gå, og hva du skal se. I kampens hete er det uansett noe jeg skjelden tenker på.