Omtale: LEGO Harry Potter: Years 5-7

Publisert 12:03, 17. desember 2011
av Magnus Winther Warvik

Det samme gamle gode.

Det begynner å bli en god mengde LEGO-spill på markedet, både for Star Wars, Indiana Jones, Batman, Pirates of the Caribbean og også Harry Potter. Utvikleren Traveller's Tales bare pøser på med nye spill, og det kan se ut som om folket aldri blir lei av forbindelsen av LEGO, film og spill.

LEGO Harry Potter: Years 5-7 er den siste inkluderingen i samlingen. Her følger man selvfølgelig Harry Potter gjennom hans siste år på Galtvort, og letingen etter Han-Hvis-Navn-Må-Være-Unevnts malacruxer. Disse siste årene er mye mørkere, men det vil ikke si at denne versjonen ikke beholder den samme humoren som alltid.

Det samme gamle

Når man starter spillet kjenner man seg igjen med det samme, siden spillet er akkurat likt som det alltid har vært, helt siden 2005. Menyer er like, skjermfyll og mye av gameplayet. Alt dette har alltid vært solid, og er det ennå, men for personer som meg som har spilt de fleste LEGO-spillene begynner det uansett å bli litt gammelt. Av og til må man bryte regelen om at det som fungerer ikke trenger forandring.

På grunn av dette er den aller største forandringen fra tidligere, alle tryllekunstene Harry & Co. kan, selv om dette elementet også befant seg i Harry Potter-spillet fra i fjor. Man bytter formler ved å bruke skulderknappene, og de er alt fra skytsverger til eksplosjon- og vannformler. Selv om det er lett å bytte kan det fort bli litt mye, siden man trenger de fleste av dem ofte, og man litt ut i spillet har lært en god del av dem.

Ikke utfordrende

Noe annet som skiller Harry Potter fra andre spill er også mangelen på mange fiender. I Star Wars har man hundrevis av kloner og droider, i Pirates of the Caribbean har man pirater og i Harry Potter har man...Dødsetere i fåtall. Dette gjør at mesteparten av spillet går ut på å samle lego og bygge den, og derfor synes jeg der er rart at spillet gir så mange timer med underholdning. Når jeg spiller tenker jeg ikke over det, men når jeg er ferdig lurer jeg på hvorfor det faktisk er spennende.

Dette at fiender nesten ikke er tilstedeværende gjør også spillet mye lettere, siden det selvfølgelig ikke er vanskelig å finne deler til styrkedrikker og bygge opp statuer. Dette er uansett balansert med noen relativt vanskelige bosser og en duellmodus som gjør alt litt mer variert. I denne kjemper man mot en annen person, og må kaste rett trolldom før dem. På slutten er faktisk dette ganske spennende saker.

Historie med mange detaljer

Ellers følte jeg fort at dette spillet var mer historiebasert enn tidligere i serien, med flere og lengre filmklipp. Alle disse fungerer veldig bra, og legobrikkene virker nesten levende i sine animasjoner. Siden alle LEGO-personer ikke snakker noe kjent språk er det uansett et under at Traveller's Tales klarer å få et spill som følger historien i filmene og bøkene så nært. Jeg har nylig sett alle filmene, og klarte derfor å følge godt med på historien, og liker godt at utviklerne har puttet inn mange smådetaljer.

Hvis det derimot er lenge siden du har sett filmene, eller du aldri har hatt interesse for tiårets kanskje største fantasiserie, vil det nok uansett være vanskelig å følge med. Da blir spillet selvfølgelig ikke like artig, men det kan uansett være et godt kjøp, både med morsomme detaljer for de litt eldre og godt gameplay for folk i alle aldere.

En levende, pustende ting

Spillet er også mer dynamisk, som også er en velkommen forandring. Hele spillet fungerer som en stor og levende verden, der man begynner i Diagonalmenningen, og går gjennom Den lekke heksekjel, London og tar toget til Galtvort - blant annet. Mens man tidligere har hatt et sentralt område der man går inn i forskjellige dører for å starte baner, vil banene nå foregå på alle områder av spillet, og områdene forandre seg etterhvert som man fullfører historien. For å fortsette på den er det bare å følge spøkelsene dit man skal, og hvis ikke kan man velge å gjøre noe helt annet.

Det som gjør alle spillene i denne serien til de beste barnespillene er uansett flerspilleren. Igjen kan man spille med en annen med via delt skjerm, og det er da spillet virkelig er artig. Den dynamiske delte skjermen kan til tider være litt irriterende, men den fungerer vanligvis veldig bra. Jeg savner uansett noe ekstra man kan spille når man er flere enn én.

Konklusjon

Hver gang jeg låner et nytt LEGO-spill hos noen jeg kjenner eller det dumper ett ned i postkassen min gjør jeg meg klar for det verste. Selv om alle de tidligere spill har vær veldig gode, føler jeg at utviklerne en gang må gjøre noe uheldig, med så mange spill bak seg.

LEGO Harry Potter: Years 5-7 er uansett ett nytt strålende spill i LEGO-serien, som er en god avslutning på Harry Potter-magien som har foregått siden 1997. Man får den samme humoren og det samme gode gameplayet som man gjorde allerede med LEGO Star Wars i 2005 bare enda mer polert og utviklet.

Det er vanskelig å si at det er det beste, men LEGO Harry Potter: Years 5-7 er iallefall et av de beste LEGO-spillene til nå. Jeg føler uansett at jeg er klar for litt større sprang, siden spillene aldri er revolusjonerende.